Sommeren 1998 finner den største kunstbegivenheten i Rogalands historie sted. Den britiske kunstneren Antony Gormley får utplassert hundre jernmenn, hundre avstøpninger av sin egen, nakne kropp, på den mest kjente og mest brukte jærstranden, nemlig Solastranden. Hundretusenvis besøker Jernmennene. Den omfattende og intense debatten engasjerer hele fylket. Et mangfold av stemmer kommer til orde i det som utvikler seg til en slags kollektiv, eksistensiell krise hvor Rogalands identitet, fylkets sjel står på spill. For syvende generasjon Gustav Alexander de Ledaal-Zetlitz, en heller reservert kurator ved den lokale kunstforeningen, representerer jernmennene hans livs mulighet. Gustav Alexander er kanskje landets fremste Gormley-ekspert, og nå er hele fylket for første gang i hans lange karriere som kunstformidler, opptatt av det han anser for å være et betydelig kunstverk. Dessuten vil installasjonen på Solastranden innebære et enda tettere samarbeid med foreningens leder, Birgitte Vege. Gustav Alexander dras mot Birgitte slik han dras mot Gormleys jernmenn, inntil kunstinstallasjonen og kvinnen nærmest forenes i en og samme søken. Men det skal snart vise seg at ingenting forløper slik Gustav Alexander har sett det for seg. For lar det seg gjøre å videreføre den største kunstbegivenheten i Rogalands historie? Kan man holde på en kvinne når man ikke våger, når man skaper henne om til et levende kunstverk - om enn et skjellsettende et - i ens eget liv? Gormley er en flerstemt roman om Rogaland og om lokal tilhørighet, om en manns motsetningsfylte dragning mot et fylke, mot kunsten, mot en kvinne.